TUSEN TAKK!

Nytt år,
nye tider.

Jammen har det allerede gått to uker

av det nye året,

for meg personlig

er det virkelig nye tider.

Før jul ble jeg takket av på skolen,

det var høyst frivillig,

men rart likevel.

Mine kjære og gode kolleger
siden 1992,
( noen har kommet til etterhvert)
lagde en fantastisk flott
og prikkete fest for meg,
det skjedde på vår avdeling.

Det var fantastisk å komme inn på personalrommet

og se så flott de hadde gjorte det,

jeg hadde en liten anelse,

men ikke visste jeg 

hvor mye arbeid

og omtanke de hadde lagt ned i dette.

Jeg ble helt satt ut,

og nesten litt stum,

(det gikk litt over sånn litt etterhvert.....)

Latteren runget da jeg dro frem mobilen

for å ta bilde,

ja, 

den er rød med hvite prikker.

( Har fine bilder med folk på, men de tør jeg ikke legge ut...)

Jeg har jo selv vært med og stelt i stand flere ganger,

veldig spesielt,

å komme til dekket bord,

og for et bord!

Her er det folk som kjenner hverandre ( og meg) godt,

vi har jo vært sammen i mange år.

Det er ikke tilfeldig at temaet var rød og hvite prikker.

Hovedaktørene bak denne festen

har jeg jobbet tett sammen med i mange år,

vi har ledd og svetta

 stønna, klødd oss i hodet og rast,

men mest av alt ledd!!!

Vi har mye å snakke om når vi er i mimrehjørnet!

Denne bløtkaka

"tok kaka"!

Aldri har jeg sett en maken,

og god var den også!

En tilfeldig samling av hverdags-tilbehør ved kjøkkenbordet,

kanskje ikke så pussig

 at de valgte et prikketema!?

Og ikke nok med det,

jeg fikk denne flotte sinkbalja

full av gaver,

noen med prikker både utenpå

og inni.

Hver hadde lagt oppi sitt bidrag.

Utrolig moro å pakke opp,

det var et rikholdig utvalg,

fra sprudlevann til sykkelbjelle,

sytilbehør og wunderbaum,

hihi,

alt hva en pensjonist måtte behøve....

Og den flotte høna på toppen,

(sydd av Hilde som er en av de jeg  har ledd mest sammen med)

rommer tre liter med vin.

Den gaven med enda mer planlegging,

omtanke og arbeid bak,

var en egenprodusert skolekalender,

utrolig morsom.

Den var det Monica som stod bak,

vi har jobbet tett sammen de siste åra,

hun er supergod på

"eldreomsorg"

og data,

det er ofte to sider av samme sak......

Er det rart jeg ble stum?!

Denne søte lille engelen
er det Totti som står bak.

Den får stå for all,
omtanke og kjærlighet
som vises og deles ut
 på min tidligere arbeidsplass hver dag.
Jeg vet det gjøres
en formidabel innsats for alle våre flotte elever
hver dag,
hele året.
Jeg er stolt over å ha vært en del av
dette fantastiske mangfoldet
som skolen vår står for.

Det går helt fint for meg å ikke tenke
halvårsplaner, terminplaner,
oppgaver og rettinger.
Men jeg kommer alltid til å definere meg selv som lærer,
og det å ikke lenger være
en del av fellesskapet,
er nok det jeg vil savne mest,
elevene vet jeg jo blir tatt godt hånd om.

Men nå er resten opp til meg,
jeg skal nok gjøre mitt
for at de ikke glemmer meg med en gang......

Nok en gang:
Tusen hjertelig takk kjære kolleger!

Og til alle dere andre,

Riktig god helg!

Klem fra Signe.