Været snakker jeg ikke mer om,
det får vi ikke gjort noe med,
men jeg kan si så mye,
jeg ønsker meg litt sol,
uten kuling!
I fjor sommer tørka hagen bort,
i år har den nesten blåst bort,
men noe kommer likevel fint.
Det er et godt roseår
iår.
Mine kjære New Dawn,
de kom seint i år,
men blomstrer som bare det.
Det er litt av en jobb
å rekke å klippe av
de som er blomstra av.....
Nelly Moser blander seg så fint inn,
den trives bedre når den har fått
lirka seg rundt hushjørnet,
lenge siden jeg planta den.
Denne rosa har skutt i været i år,
nå må jeg til med gardintrapp
for å klippe av vissent.
Her har vi selveste Astrid Lindgren.
Når hun skulle få en rose oppkalt etter seg,
måtte det bli noe så vakkert!
Med den store skatten hun har gitt til oss,
fortjener hun bare det aller vakreste!
Det var en av mine søstre
som introduserte meg for denne skjønnheten,
jeg har ikke hatt så god rede på roser.
I fjor trodde jeg at den var planta på feil sted,
men i år viser den alle tegn til å trives.
Mine første og sterkeste litterære minner
handler om Astrid Lindgren.
Vi som vokste opp i oldtiden hadde lørdagsbarnetimen
i radioen å glede oss til.
Og hørespill,
jeg elska det,
(kanskje derfor jeg er så glad i lydbøker nå?)
Jeg ser enda for meg de sterke bildene jeg fikk i hodet
første gang Mio min Mio gikk som hørespill.
Den gikk som reprise noen år senere,
da fikk jeg helt nye bilder i hodet,
ser det for meg enda.
I en søskenflokk på fire,
var vi velsigna med at en "av de to store"
likte å lese høyt for oss "to små",
det var bare så koselig.
Jeg sier bare tusen takk for den store skatten Astrid Linbdgren har gitt oss,
og takk til våre kjære naboer som deler med seg!
For å hedre Astrid Lindgrens minne
planter jeg gjerne hele tomta full av
rosene oppkalt etter henne,
da må jo hagen bli like fin som i
Sunnaneng!
Ønsker deg en fin dag,
med eller uten øsregn!
Sommerklem fra Signe.
